Arbeidsmarkedet for ungdom er bredt sammensatt, og nye fag og nye områder gir ingen automatisk økning i antall lærekontrakter. Dette skyldes faktorer som bl.a varierte institusjonelle forbindelser mellom arbeidssteder og utdanningsinstitusjoner, bedriftskultur og hvor mange ungdommer som til enhver tid er tilgjengelig i kommunen.

I sektorer hvor fagopplæringen er sterkt forankret, rekrutterer noen bedrifter arbeidstakere gjennom fagopplæring, og hvor tilgangen på lærlinger fra den videregående skolen er god. Dette gjelder i stor grad innenfor håndverks- og industrifag med lang historie innen fagopplæringssystemet.

Andre sektorer, hvor det ofte stilles krav om fag- eller yrkesopplæring, rekrutterer i mindre grad lærlinger fra den videregående skolen. Dette gjelder i stor grad innenfor områder som pleie og omsorg, og oppvekst, men også deler av industrien, transportvirksomhet mv. Tilgangen av

faglærte skjer i større grad ved at man rekrutterer ufaglærte unge voksne, som senere kvalifiseres gjennom forskjellige praksisordninger. Det innebærer en større grad av åpenhet for ufaglærte, men går utenom ønsket om fagopplæring gjennom lærlingordninger.

Det største arbeidsmarkedet for ungdom omfatter store deler av servicenæringen og varehandelen. Her er det ofte ingen klar plass i bedriftenes arbeidsdeling for fagarbeidere, og ufaglært skoleungdom og studenter settes ofte til det samme arbeidet. Det gir svak yrkesidentitet i disse gruppene.

Det må etableres et bredt samarbeid mellom næringsliv, kommunen, skoler og helseinstitusjoner for å kartlegge potensialet for læreplasser i ulike fag og bransjer i Bindal.