Innbyggerinitiativet ble innført gjennom en lovendring i kommunelovens § 39a som trådte i kraft 01. juli 2003.
Initiativretten er ment som et virkemiddel for å få fremmet nye saker. Initiativretten er ikke ment som en adgang til å få tatt avgjorte saker som man har vært uenige i utfallet av, opp på nytt.
Det er ikke et krav at de som står bak forslaget har stemmerett. Det betyr at forslag kan fremmes også av personer under 18 år.
Hva kan forslaget handle om?
Kommunestyret eller fylkestinget plikter å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.
Krav til antall underskrifter
Et forslag må støttes av minst to prosent av innbyggerne, eller minimum 300 personer i kommunen eller 500 personer i fylket.
Tidsfrist
Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet.
Tilbakemelding til initiativtakerne
Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Initiativtakerne må oppgi hvem som er talspersoner for initiativet slik at disse kan underrettes.
Begrensninger i adgang til å fremme forslag på nytt
Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet, selv om saken forslaget gjelder ikke har vært tatt opp på bakgrunn av et innbyggerinitiativ.
Det er likevel ingenting i veien for at kommunestyret eller fylkestinget tar saken opp til ny vurdering - når de måtte ønske det.
Ingen klageadgang
Initiativtakerne har ikke krav på noe bestemt utfall av saken.
Et forslag som er fremmet som innbyggerinitiativ og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler.
Fullstendig veileder finner du på Veileder - Innbyggerinitiativ -Kommuneloven § 39a (Kommunal- og regionaldepartementet).